Votter med komplikasjoner

 

Hjertelig takk for bursdagshilsner

-og hyggelige kommentarer både kjøkkenskap-prosjektet mitt og annet!

Det er kjempekoselig at dere tar dere tid til å legge inn kommentar

på innlegg, det gir inspirasjon- helt klart!

Velkommen til nye følgere, så fint å ha dere med! :-)

 

 

Innimellom maling / beising av kjøkkenskap så har jeg strikket votter...

dette til tross for at jeg egentlig skulle ta fram heklingen igjen...

Men fristelsen ble for stor da jeg oppdaget

at tante Jorid hadde strikket stilige votter, som hun viste i dette innlegget

Måtte selvfølgelig snike til meg oppskrift, den er hentet fra ukebladet Familien nr1, 1997.

 

 

Vel, oppskriften var ikke helt enkel. Og ikke det at jeg ikke ble advart på forhånd..

for det står faktisk ordrett i oppskrifta;

"her byr vi på et strikketøy som du kan kose deg med, men det krever full konsentrasjon. Ikke for å skremme deg, men du skal vite at dette er ikke votter du strikker enkelt og greit i en fei"

Jeg burde vel allerede da ha skjønt tegninga..

for jeg har i bunn og grunn rekt opp mer enn jeg har strikket (føles i allefall sånn)

Til slutt dikta jeg en slags felling og avslutning på prøvevottene

(ja, jeg vet, de ble temmelig firkanta i tuppen! ;-))

Vottene ble strikket i reste-ullgarn (aner ikke hva), men tydeligvis altfor tykt garn- for vottene ble først altfor store..men etter mye plunder og juks ble de passelig..

I oppskrifta står det anbefalt Rauma finullgarn og pinner nr.2,5.

 

 

Neste par ut strikkes i PT2 og pinner 2,5.

Dette blir MYE bedre- og nå har jeg omsider skjønt oppskrifta!

(Har man tungt for det, ja, så har man tungt for det...ikke annet å si om den lærdommen!)

Om noen skulle bli veeeeldig frista til å prøve å strikke vottene,

 så kan dere sende mailadresse til meg, så skal jeg prøve å formidle den.

 

Ha en fortsatt fin kveld- og god natt! :-)